I 2008 gjennomførte Nordic Water and Materials Institute en studie av hvordan kraner påvirker hygienen på sykehus. Forskningen ble gjennomført ved et stort, finsk universitetssykehus der de sammenlignet tradisjonelle kraner med hendel og to forskjellige berøringsfrie kraner. Det ble tatt prøver av kranenes overflate, vann og biofilm (strålesamler) (figur 1). Kranene ble valgt ut basert på så like forhold som mulig, altså fra samme eller liknende avdelinger. Studien ble finansiert av regionrådet for Satakunta og Oras Ltd.
Kranene som ble brukt i studien, var Oras Electra 6150G (ny modell), Oras Electra 6204 (gammel modell) og Oras Safira 282 (med hendel). Den strukturelle forskjellen mellom de to elektroniske kranene er stedet der kaldt og varmt vann blandes. I den nye modellen (6150G) blandes vannet i krandelen, mens i den gamle modellen (6204) blandes vannet ca. 50 cm før krandelen.Prøvene ble analysert for å finne konsentrasjonen av mikrobiologiske parametre og parametre som viser den tekniske kvaliteten på drikkevannet. Mikrobiologiske analyser inkluderte E.coli, Clostridium difficile, Pseudomonas aeruginosa, Klebsiella sp., koliforme bakterier, intestinale enterokokker, Legionella spp., heterotrofisk platetelling (HPC, som representerer mikrobiell biomasse som kan dyrkes) og adenosintrifosfat (ATP, som representerer levedyktig mikrobiell biomasse). Alle analysemetoder som ble brukt, var enten internasjonalt eller nasjonalt standardiserte eller vitenskapelig publiserte.
Resultatene fra overflateprøvene fra utsiden av kranene viste at mengden levedyktig mikrobiell biomasse på berøringsfrie kraner var lavere enn på kraner med hendel. På overflaten av kraner med hendel finnes det flere spor av menneskelig kontakt, eller forurensning, enn på overflaten av berøringsfrie kraner. Resultatene viser at når det kommer til overflatehygiene, er de berøringsfrie kranene overlegne sammenlignet med kraner med hendel (figur 2a og 2b).
Figur 2a: HCP prøver
Figur 2b: ATP prøver
Vann fra kranene og vannet i sykehusets vanntilførsel hadde liknende mikrobiologiske og kjemiske egenskaper, så vannrørene i sykehuset påvirket ikke kvaliteten på vannet.
I tillegg ga HPC- og ATP-analysene interessante resultater fra biofilmprøvene (strålesamlere). Resultatene viser at den nye modellen elektroniske kraner har mindre dyrkbar og levedyktig mikrobiell biomasse i strålesamlerne.
Individuelle mikrobearter var til stede i enten veldig små mengder eller ikke i det hele tatt. Det ble ikke påvist noen signifikant forskjell mellom krantypene.
Liknende resultater fra den mikrobiologiske kvaliteten for den nye modellen elektroniske kraner (vannet blandes i krandelen) har blitt avdekket av andre internasjonale forskere også. De elektroniske og berøringsfrie kranene har mye bedre overflatehygiene enn kraner med hendel, og det er ingen forskjell i vannkvaliteten mellom disse to krantypene. (Bédard m.fl. 2016, Charron m.fl. 2015).
Konklusjoner
- Berøringsfrie elektroniske kraner hadde betydelig mindre mikrobiell biomasse på overflater enn kraner med hendel. På overflatene som inngikk i studien, stammet mikrobene i hovedsak fra mennesker, så resultatene kan brukes for å sikre god håndhygiene.
- Vannet fra kranene var av kjemisk uniform kvalitet, det ble ikke avdekket noen forskjeller mellom krantypene.
- De nye elektroniske kranene har mindre mikrobiell biomasse i strålesamleren enn eldre elektroniske kraner og eldre kraner med hendel.Hygienenivået i vannrør og overflater i sykehus er blant de viktigste måtene å forhindre nosokomielle infeksjoner på.
- Elektroniske berøringsfrie kraner kan bidra til å oppnå ønskede hygienenivåer.
Riika Mäkinen, seniorforsker, PhD
Satakunta University of Applied Sciences, WANDER Nordic Water and Materials Institute
Bédard E, Prévost M, Déziel E. 2016. Pseudomonas aeruginosa in premise plumbing of large buildings. MicrobiologyOpen 5: 937–956. DOI: 10.1002/mbo3.391
Charron D, Bedard E, Lalancette C, Laferriere C, Prevost M. 2015. Impact of electronic faucets and water quality on the occurrence of Pseudomonas aeruginosa in water: a multi-hospital study. Infect Contr Hosp Epidemiol. 36(3), 311-319. DOI: 10.1017/ice.2014.46
Mäkinen R., Miettinen I.T., Pitkänen T., Kusnetsov J., Pursiainen A., Kovanen S., Riihinen K., Keinänen-Toivola M.M. (2013) Manual faucets induce more biofilms than electronic faucets. Canadian Journal of Microbiology, 59(6), 407–412. DOI: 10.1139/cjm-2013-0131