Etter å ha opplevd hvor vanskelig det er å drive et sykehus under en pandemi. Hvordan jobber planleggere for å sikre at nåværende og fremtidige sykehus er pandemisikre?
I flere tiår har sykehus og helsetjenester over hele verden kjempet en kamp mot helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI), som setter både ansatte og pasienter i fare.
Under Covid-19 har alle i helsevesenet havnet i frontlinjen i denne kampen. Fra sykehusadministratorer og tilretteleggingsledere til planleggere og arkitekter – fagpersoner vurderer hvilke moderniseringer de kan gjøre nå for å forbedre sikkerheten for pasienter og ansatte, hvilken atferd som bør fremmes, og til syvende og sist hvordan det fremtidige pandemisikre sykehuset vil se ut.
"– Det eneste vi vet er at det vil bli endringer, sier Suzanne MacCormick, som jobber med global helseledelse innen bygningsrådgivning for amerikanske WSP. – En av de mange tingene vi har lært i denne krisen, er at fleksible rom er avgjørende for å legge til rette for størst mulig utholdenhet og gjøre oss beredt på det ukjente."
Vi har samlet innsikt fra design- og planleggingseksperter rundt omkring i verden for å finne svar på disse komplekse spørsmålene. Dette er et sammendrag av svarene vi fikk.
1. Fleksible avdelinger og venterom
Arkitekter tror at økt fleksibilitet vil forberede sykehus på det ukjente, med avdelinger som kan tilpasse seg etter behov (for eksempel en plutselig økning i antall pasienter som trenger akuttbehandling).
I en artikkel i Architectural Digest om hvordan pandemien vil utvikle miljøet, sier ingeniør Craig Scully fra India: – Fra et designperspektiv kan vi se muligheter til å gjøre et vanlig pasientrom mer fleksibelt for å øke kapasiteten eller enkelt gjøre det om til et akuttrom.
Noen snakker til og med om å kutte ut venterom helt og holdent for å unngå at mennesker samler seg, og dermed unngå mulig smitte, og i stedet lage såkalte «ventekroker» på forskjellige steder på sykehuset.
– Da kan pasientene være et annet sted i bygningen, på biblioteket eller på et foredrag et sted, i stedet for å oppholde seg på en og samme etasje sammen med andre syke mennesker, sier Lionel Ohayon fra designstudioet ICRAVE i New York til Architectural Digest.
Opptil 80 % av de vanligste sykdommene overføres ved berøring, og derfor blir berøringsfrie kraner standard på sykehus
2. Viktig med god håndhygiene
Mange av oss vet at WHO anbefaler svært grundig håndvask, som inkluderer bruk av egnede håndhygieneprodukter og gode vaskerutiner, samt tilstrekkelig opplæring av ansatte. Ca 80 % av de vanligste sykdommene overføres via berøring. Enten direkte fra person til person, eller indirekte ved å berøre de samme overflatene.
Opptil 80 % av de vanligste sykdommene overføres ved berøring.
Derfor blir produkter som berøringsfrie servantkraner, en standard på pasientrom, offentlige toaletter og akuttavdelinger.
Spesielt er berøringsfrie kraner utformet for helseinstitusjoner, med korrosjonsbestandig messing og laminær vannstråle, en ideell løsning for å bekjempe smittsomme sykdommer som overføres ved berøring. Innebygd Bluetooth-teknologi gjør det enklere å planlegge regelmessige, automatiske gjenomskyllinger, som kan redusere spredningen av mikrober fra stillestående vann.
I 2013 viste en studie publisert i Canadian Journal of Microbiology at berøringsfrie kraner er mer effektive når det gjelder å fremme håndhygiene. Forskere fant ut at tilstedeværelsen av mikrober på berøringsfrie kraner var vesentlig lavere enn på ettgreps kraner.
3. Fokus på antimikrobielle tiltak og materialer
Mange akuttavdelinger på sykehus har allerede tatt i bruk kobberoverflater som kan drepe opptil 100 % av skadelige mikrober. Det er velkjent at kobber og kobberlegeringer (messingtyper, bronsetyper, koppernikkel) kan holde et bredt spekter av mikroorganismer i sjakk.
Dessuten tar mange sykehus også i bruk kraner med laminær vannstråle, som er kjent for å bidra til å redusere spredningen av skadelige mikrober ved hjelp av aerosolspray.
Laminær vannstråle betyr at enheter som bryter vannstrømmen (inkludert strålesamlere), som kan skape smittsomme dråper som sprer seg i luften og kan inhaleres, blir fjernet.
Covid-19 har hatt en enorm påvirkning på hvordan sykehusene blir utformet og drevet. Fra hvordan pasienter og pårørende blir tatt imot, til hvordan avdelinger blir bygget og organisert. Ikke minst hvilke typer kraner og materialer som blir benyttet.
Enten prosjektet ditt krever mobile sikkerhetsforanstaltninger eller du jobber på en ny helseinstitusjon, vil pandemisikring være alfa og omega i lang tid fremover.